Akevitt – norsk kultur på sitt beste

Den første dokumentasjon av krydret brennevin eller akevitt i Norge, er knyttet til erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros.

Akevitt – livets vann

Brennevin på våre breddegrader kan spores tilbake til spredningen av kristendommen. Allerede på tidlig 1300-tallet behersket antakelig mange munker kunsten å destillere.

Til å begynne med trodde de at de hadde oppdaget en universalmedisin, som hjalp mot aldring og alle tenkelige sykdommer, derav det latinske navnet ”aqua vitae” som betyr livets vann – og i dag akevitt.

Det er antatt at brennevin ble benyttet som medisin under Svartedauden rundt 1350. Mot slutten av 1400-tallet var brennevin også å få kjøpt i noen av datidens apotek.

Første skriftlige kilde om akevitt

Den første dokumentasjon av krydret brennevin eller akevitt i Norge, er knyttet til erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros. I 2003 ble Steinvikholm Aquavit lansert, og denne akevitten henspiller på en forsendelse til erkebiskop Engelbrektsson fra Eske Bille på Bergenshus datert til 13. april 1531. Med en flaske akevitt fulgte et brev hvor Bille skrev at han gjerne skulle sendt bispen mer av ”…et vand der kalles aqua vitae og som hjelper mod allehånde innvortes sykdommer”.

Dette er den tidligste forekomsten av akevitt i skriftlige kilder i Norge. I ettertid har Bille fått æren som fremstiller av det første norske brennevinet, mens erkebiskopen har blitt tillagt æren for å ha tatt i bruk brennevinet som legemiddel i Norge.

Allerede i 1551 kom dog de første restriksjonene på omsetning av sprit. Kirken innførte forbud mot kjøp og inntak før middag på søndager. Fra 1568 var det ikke lov å selge eller drikke før etter gudstjenesten på helligdager. Den første brennevinsskatten ble innført av Kong Christian lV i 1621.

Flere trøndere kom på banen

Et stort skritt mot det vi i dag forbinder med norsk akevitt, kom i 1807, da var det trønderne som gjorde den store oppdagelsen.

Catharina Meincke fra Trondheim, giftet seg inn i familien Lysholm, og ble dermed i familie med Jørgen B. Lysholm, som i 1821 etablerte brenneri i Trondheim. Catharina Lysholm ble enke allerede i 1772, 28 år gammel. Hun hadde god forretningssans og etablerte seg snart som en av de fremste redere i byen. Sammen med sin bror lot hun bygge flere skip, blant dem ”Trondhiems Prøve” i 1780, og drev storhandel med Europa og Østen. I 1805 gikk ”Trondhjems Prøve” med en last tørrfisk, skinke og ost til Øst-indien, nærmere bestemt Batavia, i dag Jakarta, i Indonesia.

I lasten var der også fem fat potetbrennevin som man håpet å kunne selge. Kapteinen fikk imidlertid ingen avsetning på det norske brennevinet, og det ble tatt med tilbake til Norge. Den 7. desember 1806 krysset ”Trondhiems Prøve” Ekvator på vei hjem med lasten full av krydder og andre varer. Et eikefat med det usolgte brennevinet ble åpnet for å feire linjepasseringen, og undringen var stor over det sjøfolkene fikk i krusene. Borte var det råe, fuselbefengte potetbrennevinet – det hadde skjedd en forvandling på eikefatene i løpet av seilasen. Vel tilbake i Trondheim i 1807 ble fatene åpnet på nytt. Linjeakevitten var i prinsippet oppfunnet, og modning på sherryfat var et faktum.

I 1821 startet den unge, nyutdannede Jørgen B. Lysholm sitt destilleri og destilasjonsfabrikk i Trondheim. Med kunnskap om destillasjon, fatlagring og linjeakevitt skapte rederarvingen – etter flere års forsøk – et merke som ble synonymt med norsk akevitt i resten av verden.

Regelmessige forsendelser krysser ekvator

Fra slutten av 1830-årene ble det satt i gang eksport av tørket fisk til Sør-Amerika og Lysholm fikk regelmessig sendt akevitt på eikefat med skipene tur-retur over Ekvator. På 1800-tallet var Jørgen B. Lysholm landets best kjente merkenavn, og selskapets akevitt ble omsatt i alle verdensdeler.

Helt fram til vår tid er å ta en ”Jørgen B” synonymt med å ta en dram. Dagens Linje Akevitt fremstilles fortsatt som på Jørgen B. sin tid, men det er nå Wilh. Wilhelmsens store linjeskip som frakter med seg fatene med Lysholm Akevitt tur-retur Australia.

Linje Akevitt er:

  • Verdens eldste nålevende akevittmerke.
  • Lagret 16 mdr. på eikefat som først er benyttet til lagring av Oloroso-sherry.

 

Viladomat Hospitality

Viladomat Group

Kilde: Baklandet Skydsstasjon i Trondheim og Wikipedia.org/wiki/Akevitt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s